Blårock, fredag 13.mars: EL CUERO + support Desert Highway

El Cuero er et av norske rock’n'roll-bandene det har vært mest blest om de siste årene, og det med kjempesuper-rette. Foruten å ha badet seg skrukne i huden på panegyriske anmeldelser fra en samlet musikkpresse for sine to glitrende staute fonogrammer, har de også blitt hyllet for sine liveopptredener som hittil har gjort dem til et band det har vært riftet kraftig mellom av forskjellige festivaler i inn- og utland. Også dette med kjempesuper-rette.

El Cuero er takk og lov ikke et band som prøver å finne opp rocken på nytt (den ER jo strengt tatt funnet opp. Ei heller er den i nød, så den trenger heller ikke å reddes). De er derimot et band som revitaliserer den, og som spiller den som om det gjelder liv. Med referanser til Weld-utgaven av Neil Young, Drive By Truckers og masse annen kvalitetsbetont gull er El Cuero per i dag et av de virkelig sikre kortene når det kommer til det aller flotteste som finnes, nemlig rock. For, som en helt ekstremt klok mann så korrekt sa det:

«Takk og lov for at El Cuero finnes. Hvis ikke hadde vi måttet funnet dem opp».

Fy faen, vi ER så enige!

Support er Tromsøs svar på en genspleiset Steve Earle og Green On Red, nemlig det kvaløyske, svenske og bleikbaserte orkesteret i Desert Highway.

Dæven dundre meg på Jack Daniel’s-dritings hest ned det drøyeste juvet i Grand Canyon, så stilig dette blir!

Be there or be a råtten hestepølse!

Andre bekreftede konserter på Blårock:

Torsdag 26.mars: The Mojomatics (Italia)

Yeah! Garasjerockens svinetøffe svar på Claudio Gentile. Dritbra, ultraraff og barsk rock’nroll fra Italia, der fokus ligger på sykt sterke låter og nådeløst presis fremføring, i stedet for defensivt forsvar og dølle 0-0-kamper. Deres siste album – «Don’t Pretend That You Know Me» - ble for øvrig kåret til årets beste skive i 2008 av Skandinavias eneste nevneverdige musikkmagasin Denimzine. Og det foranThe Hellacopters, Mark Lanegan & Isobel Campbell og Nick Cave & The Bad Seeds.

Forestill deg The White Stripes på en passe dosert mengde grappa, mens de svinser rundt i platesamlinga til Willy B, og du nærmer deg.

Torsdag 16.april: Shit City

ENDELIG! Det skulle dessverre ta altfor lang tid før vi fikk disse skamroste, hyllede og ubestridte heltene opp til byen, men når de nå kommer med ei ny og brillefin skive, og de attpåtil ville besøke oss, var det bare å hyle innpå en trippel mescalin, flakse med armene, brøle usammengengende og gutturale hurrarop og skrike ut et øredøvende «TAKK! SELVFØLGELIG!». Med åtte mann på scenen er det dessuten duket for en aldri så liten rekord på vår intime scene. En historisk kveld, med andre ord! Jippiiiiiiiiiiha!

Skrevet av Egon, Friday 6. March