Drit i vårens første hestehov, gåsunger og vassen Kvikk-Lunsj i råtten snø. Vårens vakreste eventyr er ROCKFEST, og nå er det gudskjelov ikke SÅ lenge før det smeller igjen.
Først en kort og grei reminder på hva ROCKFESTs grunnteser er for noe:
ROCKFEST er IKKE en festival. Det er snarere heller en todagers antifestival. Du får stå under tak, spise ORDENTLIG mat laget av dyr som har bøtet med livet (og ikke økologisk linsesuppe med speltmelboller) og du slipper å overnatte i en sølepytt i en klissvåt sovepose mens tyskere spyr i forteltet ditt og noen dritfulle svensker iført trange Rammstein-skjorter prøver å røyke teltpluggene dine; akkompagnert av en ghettoblaster som pumper ut drithøy svensk dritmusikk. Dette dreier seg BARE om å ha det gøy i to dager til ende, hvor det absolutt eneste vi bryr oss om er å høre på herlig rock’n'roll, se på herlige rock’n'roll-band, spise god mat, møte likesinnede, drikke herlig fluidum og hoppe opp og ned (også kalt danse). Hele grunntanken bak ROCKFEST er nemlig bare å more seg med noe av det morsomste som finnes i hele verden, og det er jo for svingende ikke mange ting her i livet som er mer gøyalt enn å høre på rock mens man drikker herlig fluidum
Her er altså intet forandret. Men dæven, så mye fin rock det skal bli i år!
Vi er faktisk helt vilt stolte over å prestere det hittil beste ROCKFEST-programmet i arrangementets fireårige historie. I tillegg er vi selvsagt svært glade for å ha med oss nok en by på herlighetene, så i år arrangeres ROCKFEST i Tromsø, Oslo og Bergen. Jippi!
Vi kan i år glede oss til gjensyn med garasjerocklegender i ny innpakning, fantastisk engelsk mod, svensk og grisete punkrock, kraftduo som spiller ordentlig drum and bass (altså; med bassgitar og slagverk), sexy soulpunk fra amerikansk heltetrio, en amerikansk kultlegende og frekk, arktisk punkrock. Fy i ville Helvete, som vi gleder oss!
Og for ikke å glemme: Som alltid i ROCKFESTs historie er det verdens flinkeste mann - ARE KLEIVAN - som har laget plakater for oss. Og SE så stilig det ble i år!
T-skjorter og billetter er i salg fra og med førstkommende mandag. Papirprogram med raffe bilder av band og artister går i trykken samme dag.
Det er likevel ingen grunn til å fortvile, for vi erstatter selvsagt HFOS med noen svært raffe og fremtidige kjempehelter, nemlig de på alle måter fremadstormende Master Piece Of Cake
OPPDATERING II: Dette var bare året da kanselleringer skulle ri oss som en mare. I går brakk Jenna i The Ghetto Ways hånden, og bandet så seg dermed nødt til å kansellere samtlige jobber i lang tid fremover. Ingen synes dette er kjipere enn bandet selv, og vi beklager det selvsagt også på det sterkeste. Likevel har vi fått våre kjære, vennlige og sporty lokalhelter i The Considerate Lovers til å stille opp på kort varsel som erstatning.
THE BISHOPS (UK)
Herre min jævla kjempehatt med fjær i! Det beste engelske rockbandet på massevis av år, og gudskjelov et band som ikke spiller surkete britpop, men som heller bobler over av energi, vanvittig låtteft, steintøffe arrangementer og finfine referanser til den engelske musikkhistorien i band som The Jam, The Damned, Buzzcocks og The Beatles – blandet med amerikanske storheter som The Sonics og The Wailers (de tøffe The Wailers fra Tacoma, Washington og ikke de døve reggae-fusentastene fra Jamaica). Debutskiva fra i fjor var et av de suverent beste rockalbumene i 2007, og den mottok også panegyriske anmeldelser både på kontinentet, i UK og i USA. Og de har selvsagt turnert i Japan, som seg hør og bør for alle store band med respekt for seg selv. The Bishops har da også et kronisk godt liverykte, og hvis man er så syk inni hodet sitt at man synes pølser blir mye bedre av å ha rosiner inni dem, så er definitivt The Bishops en aldri så liten rockrosin i ROCKFEST-pølsa.
www.myspace.com/thebishopsuk
www.thebishopsband.com
DAVE CLOUD (USA)
Dævelen deise! HER snakker vi om et navn som gjør at all fremtidig bruk av begrepet «eksentrisk» vil få en helt ny mening. Nashville-mannen Dave Cloud er en skrudd og tøff original som først i en alder av femti begynner å bli oppdaget utenfor Nashville, Tennessees grenser. Hans forrige og direkte briljante skive, den vilt overskuddspregede og hyperaktive «Napoleon of Temperance» (inneholder beskjedne 45 låter) ble til og med kåret til et av årets album i troverdige UNCUT i 2006, og senere i år kommer oppfølgeren - «Business before Pleasure» - der blant annet The Cardigans Nina Persson synger duett med kulthelten. Sjekk ut den nye og grisetøffe singelen «You Don’t Need Sex» fra hans kommende skive (ligger på myspace og er også til salgs på iTunes). WOW! DEN er tøff, den!
Med seg i bandet har han blant annet Matt Swanson, bedre kjent som bassist i velrenommerte og fabelaktige Lambchop.
Gled dere til en av rockens siste virkelige originaler, et fyrverkeri av et menneske og en mann som kan sin rock. La oss kalle Dave Cloud den perfekte syntesen mellom Roky Erickson og Hasil Adkins. Og da må jeg bare gjenta: Dævelen deise!
www.davecloud.com
www.myspace.com/davecloudandthegospelofpower
MASTER PIECE OF CAKE
Master Piece Of Cake var et helt ukjent band bestående av fire nittenåringer uten platekontrakt eller suspekte bekjentskaper inn i platebransjen da de i vinter spilte på by:Larm i Oslo, og mens en samlet bransje hanemarsjerte i takt og lette etter «Det nye Briskeby» og «potensielle eksportvarer», leverte Master Piece Of Cake noen helt sanseløst tøffe konserter som ene og alene sørget for å skaffe dem spillejobber på både Øyafestivalen, Slottsfjellfestivalen og ROCKFEST i Oslo. Nå er de altså også klar for ROCKFEST i Tromsø og vi jubler selvsagt bryskt og høylytt.
Master Piece Of Cake spiller hard, energisk og steinbarsk rock’n'roll som stilmessig befinner et sted mellom The Cheaters og den tidlige punkutgaven av The New Bomb Turks og The Hives (og til The Hives: Hold dere unna dette bandet til ROCKFEST er over!!!), ispedd en liten dose 60’s-surf. De er eplekjekke og frimodige som bare fy på scenen, de har allerede ølposen full av sterke låter og de er dermed et velsignet bevis på at norsk rocks fremtid er i trygge hender.
Kjempehelt og garasjerock-ikon, The Cynics-vokalist Michael Kastelic, har allerede uttalt følgende om Master Piece Of Cake: «THIS IS REALLY YUMMY STUFF BOYS! I LOVE IT!!»
Faen meg både tøft og skummelt på én gang.
www.myspace.com/masterpieceofcake
THE CONSIDERATE LOVERS
The Considerate Lovers har på sett og vis stått helt på siden av musikkmiljøet i Tromsø, som i mange år har vært preget av metal, hardcore, pop og elektronisk knotteskruing. Kvintetten består av en vennegjeng i begynnelsen av tjueårene som er langt over gjennomsnittet interessert i musikk, og som eksisterer helt uavhengig og på siden av alt som heter trender og bølger, og det er noe vi skal falle på kne og takke vår skaper for.
Bandet har vært en sjelden og altfor skjult skatt fra Tromsø lenge nå, men det er først det siste året at de har tatt steget opp fra å være et svært lovende band med masse potensiale til plutselig å bli et ferdig produkt som har slått ut i full blomst, og hvilken jævla motherfucker av en blomst! De forener krefter fra Nick Cave & The Bad Seeds, The Gun Club, The Reigning Sound/The Oblibians, Ricochets og desperat årgangsgospel, og skviser det gjennom sitt eget rockfilter på en måte som gjør at det – på kult vis – høres ut som de har eksistert i ti år allerede.
The Considerate Lovers er ikke det nye et eller annet. Ei heller er de fantasiløse kopister. The Considerate Lovers er derimot et satans bra og potent rock’n'roll-band som vi vil høre mye fra de kommende årene. Garantert!
www.myspace.com/theconsideratelovers
THE MORMONES (Lillehammer)
Holy shit og Titten Tei på full fart inn i vedovnen! Fuck Odd Grythe, Sigrid Undset, Håkon Brusveen og Åsne Seierstad! Stilt overfor The Mormones dritenergiske kraftrock fremstår de alle som ubetydelige puddinger hele gjengen, og må dermed finne seg i å bli forbigått i ROCKFESTs høyst offisielle kåring av tidenes tøffeste lillehamringer, der de ubestridte vinnerne er våre helter i The Mormones. En svært klok mann karakteriserte en gang dette bandets musikk med følgende, treffsikre metafor: «Som å høre tredje verdenskrig i en telefonkiosk». Sannelig hadde han rett også.
www.myspace.com/themormones
PIERCED ARROWS (USA)
YEAH! Pierced Arrows er rett og slett det nye bandet til ekteparet Fred og Toody Cole fra den legendariske trioen Dead Moon, som har fått med seg en ny trommis i stedet for Andrew Loomis. For de som opplevde Dead Moon live, vet man at det så til de grader var noe av det mest gøyale man kunne oppleve med klær på. Da de oppløste seg i fjor – etter tjue år med fantastiske konserter, geniale singler og fabelaktige album – var vi mange som ble oppriktig nedstemte og tårevåte. Dette viste seg likevel å være fullstendig idiotisk, for man hadde ikke rukket å rope «FAEN!» før Fred og Toody stod der med en nytt band og proklamerte starten på en ny æra med Pierced Arrows. Vi er forferdelig stolte over at de kunne utgjøre en del av ROCKFEST-programmet og gleder oss som små barn på speed som er nyinnsluppet i iskremavdelingen til verdens største meieri.
www.piercedarrows.com
www.myspace.com/piercedarrowspdx
THE REPLACEABLE HEADS (Nordreisa, Tromsø, Beisfjord, Skurkedalen)
Scooter-Satan ned Tromsdalstinden på flybensin! Da var da på høy tid at disse punkrockerne endelig fikk vist seg frem i Tromsø. The Replaceable Heads er det nye bandet til Per Ivar Jensen (fra ærverdige Diddy Wah Diddy), der han og gitaristvåpendrager Thomas fra Per Ivars Orkester har fått med seg gitarhelten Rikard fra Hitler Schnitzel og noen særdeles tvilsomme skurker til. Og de spiller punkrock. Drittøff punkrock med en mild odør av herlig og hissig 60’s-garasjerock. Dessuten ga de ut den beste punkrockskiva fra Nord-Norge noensinne i fjor; den nesten komisk forbigåtte og balladefri energibomba «Glad To Be Happy», som høres ut som om The Stooges og The Ramones skulle ende opp i et basketak i en skitten bakgård mens de hamret hverandre innstendig i kraniene med de originale rørforsterkerne til alle bandene på de to første nuggetsboksene.
www.myspace.com/thereplaceableheads
VISHNU (Kroken)
Jøje meg og sju ganger hipp hipp hurrockra! Vishnu er fra Tromsø, spiller strømgitar, strømbass, synger tøft i mikrofon og klasker hardt på slagverk. Eller spiller rock’n'roll, om du vil. Siden bandet lever en lyssky tilværelse, aldri viser seg før mørkets frembrudd (hele sommeren inklusivt) og har gjort det til en sport å gjøre spillejobber i Oslo og nedover på kontinentet i stedet for i Ishavsbyen, er det derfor en sann glede å endelig kunne se dem på byens tøffeste rockscene igjen, for konserten de gjorde på ROCKFEST 2006 var direkte forbasket bra på alle måter. Vishnu spiller altså tøff rock, og referanser til alt fra The Gun Club, Spacemen 3 og et mollstemt Make-Up renner oss i hu. På en kul måte, selvsagt.
www.myspace.com/vishnuband
Mer info om ROCKFEST kommer selvsagt, men det viktigste er altså nå klart, og det er bandene.
Gleder du deg IKKE til ROCKFEST, sier du? Jammen, kjære deg, det er jo ikke noe rart. For du er jo en løk.
In the name of rock,
Skrevet av Egon, Monday 10. March
˜
Blå Rock Café - Åpen hver dag, hele året!