ROCKFEST 2007!

Som tidligere spesifisert: Dette er IKKE en festival. Det er snarere heller en todagers antifestival. Du får stå under tak, spise ORDENTLIG mat laget av dyr som har bøtet med livet (og ikke økologisk falaffel laget av frittgående erter) og du slipper å overnatte i en sølepytt i en klissvåt sovepose mens tyskere spyr i forteltet ditt og noen dritfulle svensker iført trange Rammstein-skjorter prøver å røyke teltpluggene dine; akkompagnert av en ghettoblaster som pumper ut drithøy Europe, Håkan Hellström og Kent. Dette dreier seg BARE om å ha det gøy i to dager til ende, hvor det absolutt eneste vi bryr oss om er å høre på herlig rock’n'roll, se på herlige rock’n'roll-band, spise god mat, møte likesinnede, drikke masse øl og hoppe opp og ned (også kalt danse). Hele grunntanken bak ROCKFEST er nemlig bare å more seg med noe av det morsomste som finnes i hele verden, og det er jo for svingende ikke mange ting her i livet som er mer gøyalt enn å høre på rock mens man drikker øl.

Bestefar sier: SHIT, nå MÅ jeg faen ta gjemme ungen brennkvikt og pelle meg på ROCKFEST 2007!

ROCKFEST, vårens vakreste eventyr, startet i 2005 og dette er tredje året på rad det går av stabelen. Nytt for året er at også Oslo ønsker å hive seg med, noe vi selvsagt synes er helt topp. Programmet er, med få unntak, temmelig likt for begge byene, og vi har opprettet en felles myspace-side for begge byene. Som følge av samarbeidet har bookingjobben denne gang ført til litt mindre magesår og søvnløse netter. Fra innvollsrennende kjøttsår og uker uten søvn ifjor (hvor siste band var klar 10 dager før arrangementet), kan vi nå presentere hele programmet en hel måned før arrangementet går av stabelen.

Og vi ER så stolte!

YEAH!

Programmet for Blårock og Tromsøs del ser slik ut:

Fredag 13.april:

• The Considerate Lovers (N)
• The Movements (Se)
• The Monsters (Swi)
• My Midnight Creeps (N)

Lørdag 14.april:

• The Love Cramps (N)
• Caddy (N)
• Gin Palace (UK)
• The Defectors (DK)

Alle var enige om at Mia, Preben og Thea dreit seg skikkelig ut da de misforstod og dro på ROCKHEST i stedet for på ROCKFEST

Pris én dag (feiging!): 200kr. - Pris for begge dager (tøffing!): 300kr.

Tradisjonen tro er det vår store helt Are Kleivan som igjen har skjenket oss de finfine plakatene, og disse blir selvsagt tilgjengelig for en latterlig lav penge i tillegg til at også i år trykkes t-skjorter i et begrenset opplag.

For total oversikt til begge byene: http://www.myspace.com/rockfestnorge

Noen bevingede ord om hvert band:

CADDY

Caddy, altså! Norges beste leverandør av idiotisk catchy musikk i den feiende flotte genren raw powerpop. Caddy er i utgangspunktet et enmannsband hvor multigeniet Thomas Dahl spiller alt selv. Mannen er i norsk rockmiljø ekstremt høyt ansett; både for sin fortid i Yum Yums og som den første vokalisten i svært underkjente Wonderfools. At Dahl i tillegg er fast bidragsyter på skivene til Turboneger har ikke akkurat gjort han mindre kredibel. Siden han gjør alt selv i studio (sjekk ut den hårreisende bra skiva “Go Slow” fra i fjor, en av de beste powerpopskivene her til lands på mange ÅR), er det en sann glede at vi nå endelig får nyte av Caddys humørsmittende, livsberikende og dritbra rock fra en scene. Og FOR en gjeng han har med seg! Med medlemmer som tidligere har traktert instrumenter i dritstilige band som Ricochets, Brut Boogaloo, Datsun og Astroburger, sier det seg selv at det bare er å stille opp på første rad iført dobbel smekk for ikke å sikle seg inn i drukningsdøden.

“Brilliant from one of Norways least known legends! This is perfect pop. Caddy can carry my club and balls anytime.” (Happy Tom, Turboneger)

THE CONSIDERATE LOVERS

De siste ZOOM/Urørt-vinnerne fra Tromsø er så definitivt ikke en del av noen ny bølge eller trend. Heldigvis! Denne superbe kvintetten spiller derimot rock/fucked-up-gospel/trashabilly/garasje i skjæringspunktet mellom objektivt store helter som The Oblivians, The Riverboat Gamblers, The Reigning Sound, The Tearjerkers og The Gun Club. Med en vegg av gitarer, knivskarpe låter og en frontfigur med et intensitetsnivå man ikke har sett siden den første vannstrålen spruta ut fra åpningen av hovedturbinen til demninga i Alta/Kautokeino-vassdraget, sier det seg selv at du her har med et sikkerstikk å gjøre.

THE DEFECTORS

AH! The Fuzzkings of Denmark! Når en kolossal garasjedanske på to kubikk entrer scenen med verdens største slakterkniv som perkusjonsinstrument, og brøler ut noen primalskrik verden ikke har hørt siden Sonics’ G. Roslie klemte fingeren sin under vekten av 100 ølkasser, skjønner du at dette er noe som på alle måter må tas på blodig alvor. The Defectors er i lag med Baby Woodrose, On Trial, Powersolo og The Raveonettes en herlig motvekt til Sanne Salomonsen, Hanne Boel og annet genetisk slagg våre naboer i sør har vært nødt til å finne seg i å bli assosiert med i lange tider. På skive låter det grusomt presist og latterlig tøft, men live tar The Defectors oss ut i nye galakser av ekstase. Den perfekte syntese av The Lust O Rama og The Fuzztones. Rett og slett noe av det tøffeste Norden har å by på fra en scene i dag, og det tøffeste fra Danmark siden Jan Mølby og Carlsberg.

GIN PALACE

Hahaha! Et ENGELSK band som spiller dritbra rock’n'roll! Gin Palace er en helt vanvittig tøff trio fra England, tuftet på restene av de briljante noiserockerne og Chrome Cranks-aktige Penthouse. Tenk deg den helt åndssvakt våte tanken om PJ Harvey, Jon Spencer, Yeah Yeah Yeahs og Bob Log III gikk sammen om å lage en drithissig og grisete garasjeskive. Nei, nå må jeg sannelig stønne litt: “Åh! Stønn!” Gin Palace er bandet som anvender britpop og annen bedriten og trendy styggedom fra balløya til avfallsbøtte for sin egen fordrukne og vidunderlige eliksir av alt vi digger i rock. Har aldri spilt i Norge, så nå var da faen meg på høy tid.

THE LOVE CRAMPS

Et utrolig klokt menneske sa en gang dette om bandet: “The Love Cramps er et veldig ungt band med medlemmer som ikke engang levde da Fotball-VM 1990 gikk av stabelen, men de skriver likevel låter og fremfører dem på en måte som gjør at man mistenker trioen for å ha ramla i rockgryta allerede som små babyer. Mye av det som bærer bandet er vokalist og gitarist Thais stemme, som kan minne om en vrengt versjon av Hendrix og Mick Collins (Gories og Dirtbombs). Han synger med selvtilliten til en brunstig mammut som er Elvis-fan, og live er det så man ikke tror det er den unge mannen på scenen som virkelig synger, men det er det altså. Låtene er en mikstur av skrudd blues, forferdelig grisete soul og garasjerock (som gjerne blir et resultat av de to førstnevntes blanding)[…]”. Veldig klokt sagt, må jeg si. Med andre ord: her er opplagte bestanddeler til den lyse fremtiden for rocken i Tromsø.

MY MIDNIGHT CREEPS

MMC til ROCKFEST! Nei, du og du, nå ble vi bra happy og ikke minst stolte som haner på det dopet Peter Stordalen går på (hva nå enn dét er)! Den selvtitulerte debuten fra 2005 var jævlig bra. Alle som er uenige i dét er en råtten tomat. Årets blodferske “Histamin” er IKKE jævlig bra. Den er derimot så idiotisk bra at det allerede – med rette – snakkes om en fremtidig klassiker i norsk rock. Og det er da heller ikke så rart: når gitaristene i to av Norges beste band noensinne (Madrugada og Ricochets) slår seg sammen, henger det ikke i et spørsmål i lufta om det kommer til å bli bra, men heller hvor inni helvete dritbra det garantert vil bli. Noe det også er. MMC spiller diger og brutal rock med røtter i 60’s-rock, garasje og rhythm’n'blues, og hører du godt etter, spøker både Lightnin’ Hopkins, Johnny Thunders og Ludwig Mack i kulissene.

THE MONSTERS

Herre min hatt! The Monsters til Norge for første gang! The Monsters! Hohoho!

Innerst inne fra de mørkeste og drøyeste kantonene i Sveits kommer dette uhyre ville, supertøffe og tungt beryktede garasjebandet som endelig – etter en drøss formidable sjutommere og rasende tøffe skiver – er klar for publikummet her på berget. The Monsters er forferdelig tøft på plate, men som liveband er de kjent for å sprenge grenser man som barn ble bedt om aldri å krysse, men som man i tenårene fant ut at var et område vi i dag kjenner bedre som tungt syndefull og herlig rock’n'roll. The Monsters, folkens! The MONSTERS!

THE MOVEMENTS

Hva ER det egentlig med disse svenskene? OK, de suger i skihopp og skøyter, men dæven, så forbanna dreis de har på rock’n'roll! Gøteborgs-bandet the Movements sto bak et av 2006s suverent beste album med det mesterverket “Grains of Oats”; produsert av Union Carbide Productions-trollmannen Björn Olsson. Forestill deg et Soundtrack Of Our Lives sterkt rusa på stryknin som går amok på fest med masse lettkledde pinup-modeller fra 60-tallet (som ikke har forandret seg siden nettopp da), strirøykende menn i fjonge klær og en bambinospiller som freser ut herlig vellyd med sjutommere fra The Seeds, The Music Machine, The Kinks, Plan9 og et garasjeinfluert Suicide, og du har en vag pekepinn om hvilket terreng disse geniene beveger seg i.

Satan, som vi gleder oss!

In the name of rock,

- Egon Holstad
Tromsø, Kill City

PS: For de som ønsker pressebilder etc er det bare å kontakte undertegnede. Er det noen utenbys som trenger overnatting er det bare å si fra om det også, så skal jeg være behjelpelig med å unngå en potensiell telt-krise.

Thomas Myhre sier: “Helvete, gutter, nå pælmer jeg både keeperhansker og trekkspill og huter meg i ei satans fart bort på ROCKFEST 2007!”

Skrevet av Egon, Friday 16. March